Evaluering av landsrisiko for internasjonal investering

Mange investorer plasserer en del av porteføljene sine i utenlandske verdipapirer. Denne avgjørelsen innebærer en analyse av forskjellige aksjefond, børshandlede fond (ETF), eller aksje- og obligasjonstilbud. Imidlertid forsømmer investorer ofte et viktig første skritt i prosessen med internasjonal investering. Beslutningen om å investere i utlandet bør begynne med å bestemme risikoen for investeringsklimaet i landet som vurderes. Landsrisiko refererer til den økonomiske, politiske og forretningsmessige risikoen som er unik for et spesifikt land, og som kan føre til uventede investeringstap. Denne artikkelen vil undersøke begrepet landrisiko og hvordan det kan analyseres av investorer.

Økonomisk og politisk risiko

Tenk på tre viktigste risikokilder når du investerer i et fremmed land:

• Økonomisk risiko: Denne risikoen refererer til et lands evne til å betale tilbake gjeldene. Et land med stabil økonomi og en sterkere økonomi bør gi mer pålitelige investeringer enn et land med svakere økonomi eller en usunn økonomi.
• Politisk risiko: Denne risikoen refererer til de politiske beslutningene som tas i et land som kan føre til et uventet tap for investorer. Mens økonomisk risiko ofte blir referert til som et lands evne til å betale tilbake gjeldene, blir politisk risiko noen ganger referert til som et lands vilje til å betale gjeld eller opprettholde et gjestfritt klima for utenforstående investeringer. Selv om et lands økonomi er sterk, hvis det politiske klimaet er uvennlig (eller blir uvennlig) for utenforstående investorer, er det ikke sikkert at landet er en god kandidat til investering.
• Statlig risiko: Dette er risikoen for at en utenlandsk sentralbank vil endre sine valutaregler, noe som reduserer eller ugyldiggjør verdien av valutakontraktene betydelig. Å analysere suverene risikofaktorer er gunstig for både aksje- og obligasjonsinvestorer, men kanskje mer direkte fordelaktig for obligasjonsinvestorer. Når du investerer i egenkapitalen til spesifikke selskaper i et fremmed land, kan en suveren risikoanalyse bidra til å skape et makroøkonomisk bilde av driftsmiljøet, men hoveddelen av forskning og analyse må gjøres på selskapsnivå. På den annen side, hvis du investerer direkte i et lands obligasjoner, kan det å evaluere den økonomiske tilstanden og styrken til landet være en god måte å evaluere en potensiell investering i obligasjoner. Tross alt er den underliggende eiendelen for en obligasjon selve landet og dets evne til å vokse og generere inntekter.

Evaluering av landsrisiko ved investering

Utviklede, fremvoksende markeder og frontiermarkeder

Det er tre typer markeder for internasjonale investeringer:

• Utviklede markeder består av de største, mest industrialiserte økonomiene. Deres økonomiske systemer er godt utviklet. De er politisk stabile og rettsstaten er godt forankret. Utviklede markeder anses vanligvis som de sikreste investeringsdestinasjonene, men deres økonomiske vekstrater sporer ofte landene i en tidligere utviklingstrinn. Investeringsanalyse av utviklede markeder konsentrerer seg vanligvis om dagens økonomiske og markedssykluser. Politiske betraktninger er ofte mindre viktige. Eksempler på utviklede markeder inkluderer USA, Canada, Frankrike, Japan og Australia.
• Fremvoksende markeder opplever rask industrialisering og demonstrerer ofte ekstremt høye nivåer av økonomisk vekst. Denne sterke økonomiske veksten kan noen ganger føre til investeringsavkastning som er overlegen de som er tilgjengelige i utviklede markeder. Investering i fremvoksende markeder er imidlertid også risikofyltere enn utviklede markeder. Det er ofte mer politisk usikkerhet i fremvoksende markeder, og økonomiene deres kan være mer utsatt for bommer og byster. I tillegg til å nøye evaluere et fremvoksende markeds økonomiske og økonomiske grunnleggende forhold, bør investorer følge nøye med på landets politiske klima og potensialet for uventet politisk utvikling. Mange av de raskest voksende økonomiene i verden, inkludert Kina, India og Brasil, regnes som fremvoksende markeder.
• Grensemarkedene representerer "den neste bølgen" av investeringsdestinasjoner. Disse markedene er vanligvis enten mindre enn tradisjonelle fremvoksende markeder eller finnes i land som legger begrensninger på utlendingsevnen til å investere. Selv om grensemarkedene kan være usedvanlig risikofylte og ofte lider av lav likviditet, tilbyr de også potensialet for avkastning over gjennomsnittet over tid. Grensemarkedene er heller ikke godt korrelert med andre mer tradisjonelle investeringsdestinasjoner, noe som betyr at de gir ytterligere diversifiseringsfordeler når de holdes i en godt avrundet investeringsportefølje. I likhet med fremvoksende markeder, må investorer i grensemarkedene nøye ta hensyn til det politiske miljøet, så vel som for den økonomiske og økonomiske utviklingen. Eksempler på grensemarkeder inkluderer Nigeria, Botswana og Kuwait.

Måling av landsrisiko

Akkurat som selskaper i USA mottar kredittvurderinger for å bestemme deres evne til å tilbakebetale gjeldene sine, så gjør også land. Faktisk får praktisk talt alle investerbare land i verden rangeringer fra Moody's, Standard & Poor's (S&P) eller de andre store ratingbyråene. Et land med høyere kredittvurdering anses som en tryggere investering enn et land med lavere kredittvurdering. Å undersøke kredittvurderingene til et land er en utmerket måte å begynne å analysere en potensiell investering.

Et annet viktig skritt i beslutningen om en investering er å undersøke et lands økonomiske og økonomiske grunnleggende. Ulike analytikere foretrekker forskjellige tiltak, men de fleste eksperter henvender seg til landets bruttonasjonalprodukt (BNP), inflasjon og konsumprisindeks (KPI) når de vurderer en investering i utlandet. Investorer vil også ønske å nøye evaluere strukturen i landets finansmarkeder, tilgjengeligheten av attraktive investeringsalternativer og den nylige ytelsen til lokale aksje- og obligasjonsmarkeder.

Kilder til informasjon om landsrisiko

Det er mange gode kilder til informasjon om det økonomiske og politiske klimaet i fremmede land. Aviser som The New York Times, The Wall Street Journal og Financial Times dedikerer betydelig dekning til utenlandske begivenheter. Mange gode ukeblader dekker også internasjonal økonomi og politikk. The Economist regnes generelt som standardbæreren blant ukentlige publikasjoner. Internasjonale utgaver av mange utenlandske aviser og tidsskrifter kan også finnes på nettet. Gjennomgang av lokalt produserte nyhetskilder kan noen ganger gi et annet perspektiv på attraktiviteten til et land som vurderes for investering.

Economist Intelligence Unit (EIU) og Central Intelligence Agency's (CIA) "The World Factbook" er to utmerkede kilder til objektiv, omfattende landsinformasjon med en mer dyptgående dekning av land og regioner. Begge disse ressursene gir en bred oversikt over det økonomiske, politiske, demografiske og sosiale klimaet i et land.

Imidlertid er den vanligste metoden som brukes av investorer med tids- eller ressursbegrensninger som ikke tillater dem å gjøre analysen selv, å stole på eksperter som bruker all sin tid på å gjøre den typen analyse. Å beregne gjeldstjenesteforhold, import / eksportforhold, endringer i pengemengde og andre grunnleggende aspekter av et land, og prøve å innlemme dem alle i det store bildet, krever en betydelig forpliktelse hvis du gjør det selv. Sourcing av disse verktøyene fra organisasjoner som er fokusert på å analysere landsrisiko, gjør at mer energi kan fokuseres på investering.

Euromoney Country Risk Survey: Denne undersøkelsen dekker 186 land og gir et omfattende bilde av et lands investeringsrisiko. Rangeringen er gitt på en 100-punkts skala, med en poengsum på 100 som representerer tilnærmet null risiko.

Generelt er beregningen av ECR-rangeringer delt mellom to overordnede faktorer: kvalitativ (70% vekting) og kvantitativ (30% vekting). De kvalitative faktorene er avledet fra eksperter som vurderer den politiske risikoen, strukturen og den økonomiske ytelsen til landet. De kvantitative faktorene er basert på gjeldsindikatorer, tilgang på kapitalmarkeder og kredittrating. Rangeringen for de kvalitative og kvantitative faktorene er tilgjengelige hver for seg, så hvis du mener vektingsviktigheten er annerledes enn 70/30, har du fleksibiliteten til å justere vektingen manuelt.

Economist Intelligence Unit's Country Risk Service Report: EIU er forskningsarmen til The Economist, og et av de beste tilbudene er dens Country Risk Service Report. Disse rangeringene dekker over 130 land, med vekt på "fremvoksende og sterkt gjeldssikrede" markeder. Rangeringen analyserer faktorer som ligner på ECR-rating, for eksempel økonomisk og politisk risiko, og gir en vurdering på en 100-punkts skala; i motsetning til ECR-rating betyr høyere score høyere suveren risiko.

En fordel med EIU-rangeringene er at de oppdateres på månedlig basis, slik at trender kan fanges mye tidligere enn andre, sjeldnere oppdaterte metoder. I tillegg tilbyr EIU-formatet investorer mer analyse og gir utsikter for landet, samt to års prognoser for flere viktige variabler. Så hvis du ønsker å få en forståelse av retningen et bestemt land er i retning av i nær fremtid, kan dette vise seg å være et nyttig verktøy.

Institutional Investors Country Credit Survey: Denne vurderingstjenesten er basert på en undersøkelse av seniorøkonomer og analytikere i store internasjonale banker. Det unike med denne tilnærmingen er tiltalende fordi den kartlegger mennesker fra selskaper som er på bakkenivå, som låner ut og skaffer kapital direkte til disse landene. På en måte tilfører dette en grad av troverdighet til rangeringene fordi store internasjonale banker vanligvis gjør en betydelig mengde due diligence før de utsetter seg for visse land. I likhet med de andre tilnærmingene er denne vurderingen basert på en skala fra 0 til 100, hvor 100 er tilnærmet risikofrie og null tilsvarer en viss standard.

Viktige trinn når du investerer i utlandet

Når en landsanalyse er fullført, må flere investeringsbeslutninger tas. Den første er å bestemme hvor du skal investere ved å velge mellom flere mulige investeringsmetoder, inkludert å investere i:

• En bred internasjonal portefølje
• En mer begrenset portefølje fokuserte på enten fremvoksende markeder eller utviklede markeder
• En spesifikk region, for eksempel Europa eller Latin-Amerika
• Et spesifikt land eller land

Husk at diversifisering, et grunnleggende prinsipp for innenlandsk investering, er enda viktigere når du investerer internasjonalt. Å velge å investere en hel portefølje i et enkelt land er ikke forsvarlig. I en bredt diversifisert global portefølje bør investeringene fordeles mellom utviklede, fremvoksende og kanskje grensemarkeder. Selv i en mer konsentrert portefølje, bør investeringene spres mellom flere land for å maksimere diversifisering og minimere risiko.

Etter å ha bestemt seg for hvor han skal investere, må en investor bestemme hvilke investeringskjøretøyer han skal investere i. Investeringsalternativer inkluderer statsgjeld, aksjer eller obligasjoner til selskaper hjemmehørende i det / de valgte landet, aksjer eller obligasjoner i et USA-basert selskap som har en betydelig del av inntektene fra det / de valgte landet, eller et internasjonalt fokusert ETF eller aksjefond. Valget av investeringskjøretøy avhenger av hver enkelt investors individuelle kunnskap, erfaring, risikoprofil og avkastningsmål. Når du er i tvil, kan det være fornuftig å starte med å ta mindre risiko. Mer risiko kan alltid legges til porteføljen senere.

I tillegg til å undersøke potensielle investeringer grundig, trenger en internasjonal investor også å overvåke sin portefølje og justere beholdningen etter forholdene tilsier. Som i USA, er økonomiske forhold i utlandet kontinuerlig i utvikling, og politiske situasjoner i utlandet kan endre seg raskt, spesielt i fremvoksende markeder eller grenser. Situasjoner som en gang virket lovende kan ikke lenger være slik. Og land som en gang virket for risikabelt, kan nå være levedyktige investeringskandidater.

Bunnlinjen

Utenlandske investeringer innebærer en nøye analyse av den økonomiske, politiske og forretningsmessige risikoen som kan føre til uventede investeringstap. Denne landenes risikoanalyse er et grunnleggende skritt i å bygge og overvåke en internasjonal portefølje. Investorer som bruker de mange utmerkede informasjonskildene som er tilgjengelige for å evaluere landsrisiko, vil være bedre forberedt når de bygger sine internasjonale porteføljer.