Et praktisk blikk på mikroøkonomi

Hvordan bestemmer selskapene hvilken pris de skal ta betalt for sine elegante nye dingser? Hvorfor er noen villige til å betale mer for et produkt enn andre? Hvordan spiller beslutningene dine inn i hvordan selskaper priser produktene sine? Svaret på alle disse spørsmålene og mange flere er mikroøkonomi. Les videre for å finne ut hva mikroøkonomi er og hvordan det fungerer.

Opplæring: Mikroøkonomi 101

Hva er det?
Mikroøkonomi fokuserer på den rollen forbrukere og bedrifter spiller i økonomien, med spesiell oppmerksomhet rettet mot hvordan disse to gruppene tar beslutninger. Disse beslutningene inkluderer når en forbruker kjøper en vare og for hvor mye, eller hvordan en bedrift bestemmer prisen den vil belaste for produktet sitt. Mikroøkonomi undersøker mindre enheter av den samlede økonomien; det er annerledes enn makroøkonomi, som først og fremst fokuserer på effektene av renter, sysselsetting, produksjon og valutakurser på regjeringer og økonomier som helhet. Både mikroøkonomi og makroøkonomi undersøker effekten av handlinger når det gjelder tilbud og etterspørsel. (Hvis du vil lære mer om tilbud og etterspørsel, kan du se Grunnleggende om økonomi .)

Mikroøkonomi fordeler seg på følgende grunnpunkter:

• Enkeltpersoner tar beslutninger basert på nyttebegrepet. Med andre ord, den avgjørelsen som er tatt av individet, skal øke den enkeltes lykke eller tilfredshet. Dette konseptet kalles rasjonell atferd eller rasjonell beslutningstaking.
• Bedrifter tar beslutninger basert på konkurransen de møter i markedet. Jo mer konkurranse en virksomhet står overfor, jo mindre spillerom har det når det gjelder priser.
• Både enkeltpersoner og forbrukere tar hensyn til mulighetskostnadene for sine handlinger når de tar sine beslutninger.

Totalt og marginalt verktøy
Kjernen i hvordan en forbruker tar en beslutning, er begrepet individuell fordel, også kjent som nytteverdi. Jo mer fordel en forbruker føler et produkt gir, jo mer er forbrukeren villig til å betale for produktet. Forbrukerne tildeler ofte forskjellige bruksnivåer til forskjellige varer, og skaper forskjellige etterspørselsnivåer. Forbrukere har valget mellom å kjøpe et hvilket som helst antall varer, så verktøyanalyse ser ofte på marginal nytteverdi, som viser tilfredsheten som en ekstra enhet til en vare bringer. Total nytteverdi er den totale tilfredsheten forbruket av et produkt gir forbrukeren.

Nytten kan være vanskelig å måle og er enda vanskeligere å samle for å forklare hvordan alle forbrukere vil oppføre seg. Tross alt føler hver forbruker seg annerledes om et bestemt produkt. Ta følgende eksempel:

Tenk på hvor mye du liker å spise en bestemt mat, for eksempel pizza. Selv om du kanskje er virkelig fornøyd etter en skive, gjør den syvende delen av pizzaen magen vond. Når det gjelder deg og pizza, kan du si at fordelen (verktøyet) du får ved å spise den syvende skiver pizza ikke er på langt nær like stor som den første skiven. Se for deg at verdien av å spise den første pizzaen er satt til 14 (et vilkårlig antall valgt for illustrasjonens skyld). Figur 1 nedenfor viser at hver ekstra skive pizza du spiser øker din totale nytte fordi du føler deg mindre sulten når du spiser mer. På samme tid, fordi sulten du føler avtar med hver ekstra skive du spiser, reduseres også den marginale verktøyet - bruken av hver ekstra skive.

Figur 1

I grafisk form vil figurene 2 og 3 se slik ut:

Figur 2

Figur 3

Den synkende tilfredsheten forbrukeren føler fra flere enheter, blir referert til som loven om avtagende marginal nytte. Selv om loven om å redusere den marginale nytteverdien ikke egentlig er en lov i strengeste forstand (det er unntak), hjelper det å illustrere hvordan ressurser brukt av en forbruker, for eksempel den ekstra dollaren som trengs for å kjøpe den syvende bit pizza, kan ha blitt bedre brukt andre steder. Hvis du for eksempel fikk valget mellom å kjøpe mer pizza eller kjøpe brus, kan du bestemme deg for å gi avkall på en annen skive for å ha noe å drikke. Akkurat som du kunne indikere i et diagram hvor mye hver skive pizza betydde for deg, kan du sannsynligvis også indikere hvordan du følte om kombinasjoner av forskjellige mengder brus og pizza. Hvis du skulle tegne ut dette diagrammet på en graf, ville du få en likegyldighetskurve, et diagram som skildrer like nyttighetsnivå (tilfredshet) for en forbruker som står overfor forskjellige kombinasjoner av varer. Figur 4 viser kombinasjonene av brus og pizza, som du vil være like fornøyd med.

Figur 4

Muligheter koster

Når forbrukere eller bedrifter tar beslutningen om å kjøpe eller produsere bestemte varer, gjør de det på bekostning av å kjøpe eller produsere noe annet. Dette omtales som mulighetskostnad. Hvis en person bestemmer seg for å bruke en måneds lønn på en ferie i stedet for å spare, er den umiddelbare fordelen ferien på en sandstrand, men mulighetskostnaden er pengene som kunne ha samlet seg på den kontoen i renter, samt hva som kunne ha blitt gjort med de pengene i fremtiden.

Når de illustrerer hvordan mulighetskostnader påvirker beslutningen, bruker økonomer en graf som kalles produksjonsmulighetens grense (PPF). Figur 5 viser kombinasjonene av to varer som et selskap eller en økonomi kan produsere. Punkter innenfor kurven (punkt A) anses som ineffektive fordi den maksimale kombinasjonen av de to varene ikke oppnås, mens punkter utenfor kurven (punkt B) ikke kan eksistere fordi de krever et høyere effektivitetsnivå enn det som er mulig i dag. Punkter utenfor kurven kan bare nås ved en økning i ressursene eller ved forbedringer av teknologi. Kurven representerer maksimal effektivitet.

Figur 5

Grafen representerer mengden av to forskjellige varer som et firma kan produsere, men i stedet for alltid å søke å produsere langs kurven, kan et firma velge å produsere innenfor kurvens grenser. Firmaets beslutning om å produsere mindre enn det som er effektivt, bestemmes av etterspørselen etter de to varetyper. Hvis etterspørselen etter varer er lavere enn hva som kan produseres effektivt, er det mer sannsynlig at firmaet vil begrense produksjonen. Denne avgjørelsen er også påvirket av konkurransen som firmaet står overfor.

Et kjent eksempel på PPF i praksis er modellen "guns and butter", som viser kombinasjonene av forsvarsutgifter og sivile utgifter som en regjering kan støtte. Mens modellen i seg selv forenkler de komplekse forholdene mellom politikk og økonomi, er den generelle ideen at jo mer en regjering bruker på forsvar, jo mindre kan den bruke på ikke-forsvarsprodukter.

Markedssvikt og konkurranse
Mens begrepet "markedssvikt" kan trylle frem bilder av arbeidsledighet eller en massiv økonomisk depresjon, er betydningen av begrepet en annen. Markedssvikt eksisterer når økonomien ikke klarer å fordele ressurser effektivt. Dette kan resultere i knapphet, glut eller generell misforhold mellom tilbud og etterspørsel. Markedssvikt er ofte assosiert med den rollen konkurranse spiller i produksjonen av varer og tjenester, men kan også oppstå fra asymmetrisk informasjon eller fra en feilvurdering av effektene av en bestemt handling (referert til som eksternaliteter).

Nivået på konkurranse et selskap står overfor i et marked, samt hvordan dette bestemmer forbrukerprisene, er sannsynligvis det mer refererte konseptet. Det er fire hovedtyper av konkurranse:

• Perfekt konkurranse - Et stort antall firmaer produserer en god vare, og et stort antall kjøpere er i markedet. Fordi så mange firmaer produserer, er det lite rom for differensiering mellom produktene, og enkeltbedrifter kan ikke påvirke prisene fordi de har en lav markedsandel. Det er få inngangsbarrierer i produksjonen av denne varen.
• Monopolistisk konkurranse - Et stort antall firmaer produserer en god vare, men firmaene er i stand til å differensiere produktene sine. Det er også få inngangsbarrierer.
• Oligopol - Et relativt lite antall firmaer produserer et gode, og hvert firma er i stand til å skille sitt produkt fra konkurrentene. Barrierer for innreise er relativt høye.
• Monopol - Ett firma kontrollerer markedet. Barrierer for innreise er svært høye fordi firmaet kontrollerer hele markedsandelen.

Prisen som et firma setter, bestemmes av konkurransekraften i bransjen, og firmaets fortjeneste bedømmes etter hvor godt det balanserer kostnadene til inntektene. Jo mer konkurransedyktig bransjen, desto mindre valg har det enkelte firma når det setter pris. (For å lære om hvordan det økonomiske systemet vi bruker nå ble opprettet, sjekk ut historien om kapitalisme .)

Konklusjon
Vi kan analysere økonomien ved å undersøke hvordan beslutninger fra enkeltpersoner og firmaer endrer type varer som produseres. Til syvende og sist er det markedets minste segment - forbrukeren - som bestemmer økonomiens gang ved å ta valg som best passer forbrukerens oppfatning av kostnader og nytte.