Avkoding av DuPont-analyse

Avkastning på egenkapital (ROE) er et nøye overvåket antall blant kunnskapsrike investorer. Det er et sterkt mål på hvor godt selskapets ledelse skaper verdier for aksjonærene. Antallet kan imidlertid være misvisende, da det er sårbart for tiltak som øker verdien og samtidig gjør bestanden mer risikabel. Uten en måte å bryte ned ROE-komponenter, kan investorer bli brukt til å tro at et selskap er en god investering når det ikke er det. Les videre for å lære hvordan du bruker DuPont-analyse for å bryte sammen ROE og få en mye bedre forståelse av hvor bevegelser i ROE kommer fra.

Det fine med ROE er at det er et viktig tiltak som bare krever to tall for å beregne: nettoinntekt og egenkapital.

ROE = Netto inntekt Del av egenkapital \ begynne {justert} & \ tekst {ROE} = \ frac {\ text {Netto inntekt}} {\ text {Andelseier}} \\ \ end {justert} ROE = Aksjeeier Egenkapitalinntekt

Hvis dette tallet går opp, er det generelt et godt tegn for selskapet, da det viser at avkastningen på egenkapitalen øker. Problemet er at dette tallet også kan øke bare når selskapet tar på seg mer gjeld, og dermed redusere egenkapitalen. Dette vil øke selskapets gearing, noe som kan være en god ting, men det vil også gjøre aksjen mer risikabelt.

Tretrinns DuPont

En mer inngående kunnskap om ROE er nødvendig for å unngå feil antagelser. På 1920-tallet opprettet DuPont-selskapet en analysemetode som fyller dette behovet ved å bryte ROE ned i en mer kompleks ligning. DuPont-analyse viser årsakene til skift i antallet.

Det er to varianter av DuPont-analyse: den opprinnelige tre-trinns ligningen og en utvidet fem-trinns ligning. Trestegsligningen deler ROE opp i tre veldig viktige komponenter:

ROE = NPM × Omsetningsomsetning × Egenkapitalmultiplikator hvor: NPM = Netto fortjenestemargin, målet for driftseffektivitetAkset Omsetning = Måling av effektiviteten i bruken av eiendelenEffektivitetsmultiplikatoren = Mål på finansiell innflytelse \ begynne {justert} & \ tekst {ROE} = \ tekst {NPM } \ times \ text {Asset Turnover} \ times \ text {Equity Multiplier} \\ & \ textbf {hvor:} \\ & \ text {NPM} = \ text {Nettovinstmargin, måling av driften} \\ & \ text {effektivitet} \\ & \ text {Omsetningsomsetning} = \ tekst {Mål på effektiviteten i bruken av eiendelen} \\ & \ text {Egenkapitalmultiplikator} = \ tekst {Mål på finansiell innflytelse} \\ \ end {justert} ROE = NPM × Omsetningsomsetning × Egenkapitalmultiplikator hvor: NPM = Netto overskuddsmargin, målet for driftseffektivitetAkset Omsetning = Måling av effektiviteten i bruken av eiendelenEksjonsmultiplikatoren = Mål på finansiell gearing

DuPont-analyse

Tre-trinns DuPont-beregning

Tar ROE-ligningen: ROE = netto inntekt / egenkapital og multipliserer ligningen med (salg / salg), får vi:

ROE = Netto inntektSalg × Salgshavere egenkapital \ begynne {justert} & \ text {ROE} = \ frac {\ text {Nettoinntekt}} {\ text {Salg}} \ ganger \ frac {\ tekst {Salg}} { \ text {Andelselskapets egenkapital}} \\ \ slutt {justert} ROE = Salgsnettinntekt × Andelseier

Vi har nå ROE delt inn i to komponenter: den første er netto fortjenestemargin og den andre er egenkapitalomsetningsgraden. Nå ved å multiplisere inn (eiendeler / eiendeler), ender vi opp med den tretrinns DuPont-identiteten:

ROE = Netto inntektSalg × Salg Aktiver × Eiendeler Deler av egenkapital \ begynne {justert} & \ tekst {ROE} = \ frac {\ text {Nettoinntekt}} {\ text {Salg}} \ ganger \ frac {\ text {Salg} } {\ text {Eiendeler}} \ ganger \ frac {\ text {Eiendeler}} {\ tekst {Andelseier}} \\ \ slutt {justert} ROE = Salgsnettinntekt × EiendomSalg × Aksjonærenes egenkapital

Denne ligningen for ROE deler den opp i tre mye brukte og studerte komponenter:

ROE = NPM × Omsetningsomsetning × Egenkapitalmultiplikator \ begynne {justert} & \ tekst {ROE} = \ tekst {NPM} \ ganger \ tekst {Omsetningsomsetning} \ ganger \ tekst {Egenkapitalmultiplikator} \\ \ slutt {justert} ROE = NPM × Omsetningsomsetning × Egenkapitalmultiplikator

Vi har ROE fordelt på netto fortjenestemargin (hvor mye fortjeneste selskapet får ut av inntektene), eiendelomsetning (hvor effektivt selskapet benytter seg av eiendelene sine) og aksjemultiplikatoren (et mål på hvor mye selskapet er utnyttet). Nytten skal nå være tydeligere.

Hvis et selskaps ROE går opp på grunn av en økning i netto fortjenestemargin eller eiendelomsetning, er dette et veldig positivt tegn for selskapet. Imidlertid, hvis egenkapitalmultiplikatoren er kilden til økningen, og selskapet allerede var riktig utnyttet, er dette ganske enkelt å gjøre ting mer risikabelt. Hvis selskapet blir overhevet, kan aksjen fortjener mer rabatt til tross for økningen i ROE. Selskapet kan også være under-geared. I dette tilfellet kan det være positivt og vise at selskapet klarer seg bedre.

Selv om et selskaps ROE har vært uendret, kan undersøkelse på denne måten være svært nyttig. Anta at et selskap slipper tall og ROE er uendret. Undersøkelse med DuPont-analyse kunne vise at både netto fortjenestemargin og eiendelomsetning gikk ned, to negative tegn for selskapet, og den eneste grunnen til at ROE forble den samme var en stor økning i gearingen. Uansett hva den opprinnelige situasjonen til selskapet var, vil dette være et dårlig tegn.

Fem-trinns DuPont

Den fem-trinns, eller utvidede DuPont-ligningen, nedbretter overskuddets margin ytterligere. Fra tre-trinnsligningen så vi at økning i netto fortjenestemargin, eiendelomsetning og gearing generelt vil øke ROE. Fem-trinns ligningen viser at økning i gearing ikke alltid indikerer en økning i ROE.

Fem-trinnsberegning

Siden telleren for netto fortjenestemargin er nettoinntekt, kan dette gjøres om til inntjening før skatt (EBT) ved å multiplisere tre-trinnsligningen med 1 minus selskapets skattesats:

ROE = EBTS × SA × AE × (1 − TR) hvor: EBT = Inntekter før skattS = SalgA = EiendelerE = EgenkapitalTR = Skattesats \ begynne {justert} & \ tekst {ROE} = \ frac {\ text {EBT} } {\ text {S}} \ times \ frac {\ text {S}} {\ text {A}} \ times \ frac {\ text {A}} {\ text {E}} \ ganger (1 - \ tekst {TR}) \\ & \ textbf {hvor:} \\ & \ text {EBT} = \ text {Inntekter før skatt} \\ & \ text {S} = \ text {Salg} \\ & \ tekst { A} = \ text {Eiendeler} \\ & \ text {E} = \ text {Egenkapital} \\ & \ tekst {TR} = \ tekst {Skattesats} \\ \ end {justert} ROE = SEBT × AS × EA × (1 − TR) hvor: EBT = Inntekter før skatt = SalgA = EiendomE = EgenkapitalTR = Skattesats

Vi kan bryte dette ned en gang til siden inntjening før skatt rett og slett er inntjening før renter og skatter (EBIT) minus selskapets renteutgifter. Så hvis det er en erstatning for rentekostnaden, får vi:

ROE = (EBITS × SA − IEA) × AE × (1 − TR) hvor: IE = Renteutgifter \ begynne {justert} & \ tekst {ROE} = \ venstre (\ frac {\ text {EBIT}} {\ tekst {S}} \ times \ frac {\ text {S}} {\ text {A}} - \ frac {\ text {IE}} {\ text {A}} \ høyre) \ times \ frac {\ text {A}} {\ text {E}} \ ganger (1 - \ tekst {TR}) \\ & \ textbf {hvor:} \\ & \ text {IE} = \ text {Renteutgifter} \\ \ end {justert} ROE = (SEBIT × AS −AIE) × EA × (1 − TR) hvor: IE = Renteutgifter

Det praktiske med dette sammenbruddet er ikke så tydelig som tretrinnet, men denne identiteten gir oss:

ROE = (OPM × AT − IER) × EM × TRRwhere: OPM = DriftsresultatmarginAT = EiendomsomsetningIER = RenteutgiftssatsEM = EgenkapitalmultiplikatorTRR = Skattebeholdningsgrad \ begynne {justert} & \ tekst {ROE} = (\ tekst { OPM} \ times \ text {AT} - \ text {IER}) \ times \ text {EM} \ times \ text {TRR} \\ & \ textbf {hvor:} \\ & \ text {OPM} = \ text {Driftsresultat margin} \\ & \ text {AT} = \ text {Eiendomsomsetning} \\ & \ text {IER} = \ text {Renteutgiftssats} \\ & \ text {EM} = \ tekst {Egenkapitalmultiplikator } \\ & \ text {TRR} = \ text {Skattetrekkingsgrad} \\ \ slutt {justert} ROE = (OPM × AT − IER) × EM × TRRwhere: OPM = Driftsresultat marginAT = EiendomsomsetningIER = Renteutgifter rateEM = EgenkapitalmultiplikatorTRR = Oppbevaring av skatt

Hvis selskapet har høye lånekostnader, kan renteutgiftene på mer gjeld dempe de positive effektene av gearingen.

Lær årsaken bak effekten

Både tre- og fem-trinns ligninger gir en dypere forståelse av et selskaps ROE ved å undersøke hva som endrer seg i et selskap i stedet for å se på et enkelt forhold. Som alltid med forholdsregnskap, bør de undersøkes mot selskapets historie og konkurrenter.

For eksempel når man ser på to jevnaldrende selskaper, kan en ha lavere ROE. Med fem-trinns ligningen kan du se om dette er lavere fordi: kreditorer oppfatter selskapet som risikofylt og belaster det høyere renter, selskapet er dårlig styrt og har for lav gearing, eller selskapet har høyere kostnader som reduserer driftsmargin. Å identifisere kilder som disse fører til bedre kunnskap om selskapet og hvordan det skal verdsettes.

Bunnlinjen

En enkel beregning av ROE kan være lett og fortelle ganske mye, men det gir ikke hele bildet. Hvis et selskaps ROE er lavere enn jevnaldrende, kan tre- eller fem-trinns identiteter bidra til å vise hvor selskapet henger. Det kan også belyse hvordan et selskap løfter eller støtter ROE-en. DuPont-analyse bidrar til å utvide forståelsen av ROE betydelig.