Oppdagelsesrisiko
Hva er deteksjonsrisikoDeteksjonsrisiko er sjansen for at en revisor ikke klarer å finne vesentlige feilinformasjon som eksisterer i en virksomhets regnskap. Disse feilinformasjonene kan skyldes enten svindel eller feil. Revisorer benytter seg av revisjonsprosedyrer for å oppdage disse feilinformasjonene, men på grunn av arten av disse prosedyrene vil det alltid være en viss oppdagelsesrisiko. Noen ganger tar for eksempel revisorer et utvalg av en viss type selskapstransaksjon, fordi det er upraktisk å undersøke hver transaksjon. Å øke prøvestørrelsen kan redusere deteksjonsrisikoen, men en viss risiko vil alltid forbli. Deteksjonsrisiko er et av de tre elementene som omfatter revisjonsrisiko, de to andre er iboende risiko og kontrollrisiko.
BREAKING NED Deteksjonsrisiko
En vanlig feil som revisorer gjør er å konkludere med at en oppdaget feilinformasjon er triviell. Noen ganger kan en feilinformasjon som er triviell i en enhet i et selskap, bli vesentlig når den blir samlet over flere forretningsenheter, noe som har betydelig innvirkning på selskapets regnskap. Oppdagelsesrisiko kan være høyere i regioner der reguleringsorganer er relativt ineffektive.
Tilsynsprosedyrer som brukes for å minimere deteksjonsrisiko inkluderer:
- Klassifiseringstesting : Brukes for å bestemme om transaksjoner ble klassifisert riktig.
- Fullstendighetstesting : Brukes til å undersøke om det mangler noen transaksjoner i regnskapspostene. En revisor kan for eksempel gjennomgå kundens kontoutskrifter for å avgjøre om betaling til leverandører ikke ble registrert.
- Verdsettelsestesting : Brukes til å teste om verdien av eiendelene og forpliktelsene i selskapets bøker er nøyaktig.
- Forekomsttesting : Brukes til å bestemme om innspilte transaksjoner faktisk har skjedd. Denne testen kan innebære å undersøke spesifikke fakturaer som er oppført i salgsboken, samt kundeordre og fraktdokumentasjon.